Markeringen av den Internasjonale Jazzdagen i Oslo ble rene barne-jazz-stjerne-treffet. Jazzens egen dag ble proklamert av UNESCO i 2011, for å markere musikkformens unike egenskaper som redskap for utdanning og opplæring, fred, samhold og dialog, og dens evne til å motivere til samhandling mennesker i mellom.
Årets arrangement her i Norge, kom i stand på initiativ fra Kampenjazz, som arrangerer jevnlige konserter på Caféteatret i Oslo. I dialog med UNESCO, valgte de like godt å gjøre den første langhelgen i mai til en minifestival, med en rekke konserter og arrangementer.
Vi ble kontaktet, med spørsmål om vi kunne lage en konsert med barn en av dagene. Det kunne vi selvfølgelig, og ettersom markeringen har et internasjonalt preg, valgte vi å invitere en del av de nye vennene vi har kommet i kontakt med det siste året. Dermed strømmet unge jazztalenter til Oslo fra fjern og nær.
Først kom de nye vennene vi møtte i Helsingborg og Stockholm på ettervinteren. Fra Vestlandet kom 11 å gamle Sikia, som vi ble kjent med i Stavanger. Fra Østerrike kom trommeslageren Maja Kemp, som har vært med på en rekke prosjekter siden vi møtte henne første gang i fjor høst. Fra Sveits kom den 12 år gamle trompetisten Melina Huber og den 9 år gamle trombonisten Sophie Bright.
Sammen med de sveitsiske jentene kom trompetisten Dai Kimoto, som leder det fantastiske bandet vi besøkte i nærheten av Zürich i februar. I tillegg deltok selvfølgelig våre egne elever, som har deltatt på pilotprosjektet i Oslo som er støttet av Sparebankstiftelsen.
Først jobbet vi noen dager med gjestene fra Helsingborg, som hadde hatt en oppsiktsvekkende utvikling siden vi besøkte dem i februar. Så kom gjestene fra Stavanger og sluttet seg til. Alle de tilreisende hadde jobbet med det samme materialet, og det var fascinerende å legge merke til hvordan brikkene falt på plass, etter hvert som gjestene ankom.
Neste pulje var gjestene fra Sveits. Det var fantastisk spennende å jobbe med improvisasjon med disse fremragende instrumentalistene, som har fantastisk rytmikk, frasering og stilfølelse. Bandet i Sveits spiller mest eldre swingjazz, men de to jentene tok til seg ny kunnskap med lynets hastighet, og snart spilte de meget overbevisende på låter av Miles Davis, Wayne Shorter osv. Det er dette som er så fantastisk med å fokusere på denne aldersgruppen. De omstiller seg så utrolig fort, og har ingen stengsler i forhold til nye inntrykk.
Da alle brikkene var på plass, sluttet barna fra Oslo seg til sammen med Maja Kemp fra Østerrike, og med et trylleslag var puslespillet komplett. Dette ble en glimrende anledning til å utveksle idéer og erfaringer med jazzundervisning av barn med Dai Kimoto og Niklas Uhrberg, som har oppnådd svært gode resultater i henholdsvis Sveits og Sverige.
Vi diskuterte også muligheter for framtidig samarbeid. Alle kommer tilbake til Oslo i forbindelse med Kids in Jazz i august. Vi vil også prøve å arrangere Barnas Jazzcafé i Sveits og i Helsingborg, og kanskje flere steder i Sverige. Avstanden er også kort over Öresund, og vi har allerede diskutert barnejazz-konserter med JazzDanmark.
Å få til flere konsertserier på tvers av landegrenser, vil åpne for at disse unge talentene kan møtes igjen. På denne måten kan neste generasjons jazzmusikere utvikle seg i takt med hverandre, og utveksle musikalske erfaringer etterhvert som de vokser til.
Det ble også tid til en bytur, og snart oppsto nye konstellasjoner på tvers av landegrenser og språkbarrierer. På kveldene ble det sosialt samvær med en utrolig hyggelig gjeng musikanter og et meget solid voksenapparat. På menyen stod bl.a. pasta laget av medbragt svensk durumhvete, og store mengder sveitsisk ost og sjokolade.
På konsertdagen framstod gjengen som svært så sammensveiset, etter å ha kjent hverandre bare et par dager. Arrangementet ble meget profesjonelt håndtert av Caféteatret, med dyktige lydfolk og meget effektiv scenepersonale.
Ekstra hyggelig var det at det forholdsvis store lokalet ble fylt godt opp av et engasjert og entusiastisk publikum. Jon-K. Johnsen fra Kampenjazz ønsket velkommen, og Maren Selvaag introduserte på vegne av Improbasen. Vi presenterte hovedsakelig ett band bestående av barn mellom 8 og 11 år, og ett band med barn på 11 og 12 år.
De yngste var nok veldig spente, men ble raskt høye i hatten da de hørte hvor godt dette ble mottatt. Låter av Herbie Hancock, Duke Ellington og Wayne Shorter ble framført med største selvfølgelighet. Kompet satt som et skudd, og solistprestasjonene var aldeles overveldende. Etter et kjapt sceneskifte var det 11-12-åringenes tur.
Først kom 11 år gamle Hillevi på scenen alene. Hun akkompagnerte seg selv på kontrabass, og overbrakte en hilsen fra nabolandet, med Sakta vi gå genom stan. Så entret resten av gruppen. Melina Huber var solist i en Chet Baker-inspirert versjon av Love for sale, og gruppen avsluttet konserten mesterlig, med bl.a. flere låter av Miles Davis. Vi måtte styrte ut av lokalet for å få gjestene på kveldsflyet til Zürich, så da er det bare å begynne å glede seg til disse unge talentene møtes for å skrive nye kapitler på Kids in Jazz i august.