Vi lurte en stund på om vi var alene her i verden, men oppdaget fort at vi har venner både på vestlandet og andre steder i Norge. Vi trodde kanskje det stoppet der, men en dag sto det noen merkelige tegn i innboksen.
Vi trodde først det var ett eller annet tvilsomt tilbud, men like før vi skulle slette, så vi ordet jazz inni der. Så viser det seg altså at det finnes en jazzskole for barn i Sapporo. De har fire fulltidsansatte og 60 barn, helt ned til 6 år. Nivået er høyt, og de har vært på flere utenlandsturer, bl.a. til Canada, Australia og Kina.
Damen i andre enden heter Tomoko Furuya, og hun sier at de har tenkt seg til Norge, og at de har lyst til å treffe andre barn med samme lidenskap for jazz. Mari Boine har hatt workshop hos dem i forbindelse med en turné i Japan, og gjennom disse musikerne har de funnet fram til oss.
Etter hvert som dialogen skrider fram, viser det seg at vi har vanvittig mange felles erfaringer.
Som om ikke dette var nok, har Furuya tenkt seg til Norge for å forberede besøket. Vi kaster oss rundt og får gjort en rekke avtaler, og etter noen uker sitter Furuya på Kråkstad.
Besøket hennes i mars blir rene triumf-ferden, og resulterer i at vi arrangerer en mini-festival i august 2012, der japanerne deltar sammen med en rekke aktører fra ulike deler av Norge.
Det blir konserter på Barnas Jazzhus, i Ski Rådhusteater, og på Nasjonal Jazzscene.
Det første møtet hadde vi med Oslo Jazzfestival. Her har vi allerede et samarbeid, og vi ble fort enig om å legge Young Star 2012 så tidlig, at deltakerne kan delta på minifestivalen sammen med Japanerne. I tillegg er Voss Jazzskule og deltakere fra det nye sommerkurset Improfolk (med Sigurd Hole og Karl Seglem i spissen) invitert.
Den japanske ambassaden blir en viktig samarbeidspartner i forbindelse med besøket. I tillegg til møter her, fløy Furuya rundt på alle tenkelige attraksjoner og kulturinstitusjoner, for å kartlegge hva et norgesbesøk bør inneholde. Et arbeidsjern av de sjeldne! Hun rakk også et besøk hos agenten til Mari Boine, for å takke for sist.
Ekstra gledelig var det at fikk vi til et møte med Norsk Jazzforum. Det var svært nyttig for alle parter å få en orientering om hvordan arbeidet med unge jazzutøvere organiseres og finansieres. Sapporo Junior Jazzschool drives av en stiftelse, og er en del av Sapporo Art Park. Det er helt fasinerende hvor mange sammenfallende erfaringer det er mellom Improbasen, Voss Jazzskule, og skolen i Japan. I tillegg til imponerende resultater ser vi igjen at jenteandelen hos alle tre aktører er en drømmesituasjon i forhold til de utfordringene man har med kjønnsbalansen i musikkbransjen.
Nå gleder vi oss helt vanvittig til å arrangere denne flernasjonale mønstringen, og til å få besøk av denne fantastiske gjengen i august!
