Vi har fått støtte fra Norsk Kulturråd til ytterligere utforskning av undervisningsmetodikken vår. Henriette H. Eilertsen, Ayumi Tanaka og Odd André Elveland skal det kommende halvåret legge ned et stort arbeid for å finne ut hvordan vi kan tilrettelegge ytterligere for at barn kan improvisere, skape og samhandle med andre barn gjennom improvisert musikk.
Arbeidet vil bestå av praktisk utforskning og utvikling av metoder, samt dialog, analyse og evaluering av det arbeidet vi allerede gjør. Fagmiljøene har vært nysgjerrige på metodikken helt siden de første kollegene besøkte oss for over 10 år siden. Noen har også vært kritiske til metodene.
Denne kritikken er vi faktisk enig i. Det er en del av de faglige tilnærmingene vi bruker, som er litt overraskende. Når vi likevel velger å bruke dem, er det rett og slett fordi de virker. Det er sånn sett svært gledelig at praktisk talt alle vi har vært i kontakt med er svært positive til resultatene. Så hva er det som gjør at barn helt ned i 6-årsalderen utvikler skaperkraft og evne til å forme sin egen musikk?
I 2014 innledet Guro Gravem Johansen ved Norges Musikkhøgskole et forskningsprosjekt, der hun fulgte Improbasen’s aktiviteter i inn- og utland i to år. Hennes analyse ble i november 2020 utgitt på det anerkjente forlaget Routledge. Gravem Johansens bok har fått strålende kritikker fra internasjonalt anerkjente musikkvitere.
Å være gjenstand for forskning gjorde oss svært bevisst på prosessene våre, og stimulerte til ytterligere utforskning, og eksperimentering med nye tilnærmingsmåter. Selv synes vi faktisk at vi har hatt den mest spennende utviklingen ETTER at forskningsprosjektet var ferdig, særlig fordi vi etter hvert ble i stand til å etablere et team, der vi jobber sammen med å finne nye innfallsvinkler til gehørbasert opplæring.
Det er disse modellene vi nå ønsker å definere klarere, slik at flere kolleger og nye fagmiljøer om ønskelig kan bidra til å spre konseptet. Ikke minst håper vi at arbeidet skal bidra til flere barn får mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne.
Vi har også søkt Det faglitterære fond om midler til å skrive en bok for musikkpedagoger og andre som tilrettelegger for barns utforskning og musisering gjennom improvisert musikk.
Didaktisk materiale i jazzundervisning rettet mot denne målgruppen er så godt som ikke-eksisterende. Dermed er elevene prisgitt ressurspersoner i lokalmiljøet med relevant kunnskap. For de uheldige gjør dette at veien inn i jazzen er mystisk og forbeholdt de få som har jazzkompetanse i undervisningsmiljøet sitt.
Et moderne læreverk med tilhørende lyd- og videomateriale, som presenterer en helhetlig tankegang omkring jazz og improvisasjon for barn vil være demokratiserende og gi kolleger på ulike nivåer et verktøy for å tilrettelegge for barns frie utfoldelse innenfor sjangeren. Vi har håp om at prosjektet vil sette oss bedre i stand til å videreformidle erfaringene våre videre til jazzmiljøet, både nasjonalt og internasjonalt. og at dette vil komme flere barn og unge til gode.
